Jeg vil gjerne fortelle en historie som viser at det nytter å kjempe for det man tror på. Det er en trist historie, for den handler om hunden min Wagner, som døde. Men det er en trøst å vite at han kanskje ikke døde helt forgjeves. Jeg skal ikke gå i detaljer om alt som skjedde, for det gjør framdeles for vondt å snakke om.
Det hele begynte i september i fjor, da jeg gjorde den store feilen å fore hundene to ganger med kort tids mellomrom. Dette på grunn av en misforståelse mellom min mann og meg. Det endte med at Wagner fikk magedreining. Dette var på kveldstid, og Trøndelag Dyreklinikk v/Lars Strømmen hadde vakt. Vi ringte og sa at vi kom og hva som feilte hunden. Dette er en veldig alvorlig tilstand, da hunden kan dø innen kort tid. Wagner ble operert, og vi hentet han hjem samme natt. Han var i en forferdelig tilstand.
Hele marerittet endte med at Wagner døde etter 12 smertefulle og fryktelige dager, det kan ikke beskrives med ord hvordan dette opplevdes. Han døde av sirkulasjonssvikt. Men det var så mange spørsmål rundt hva som hadde skjedd på operasjonsbordet hos Lars Strømmen, vi fikk bl.a. tilfeldigvis høre at hunden måtte ha oppliving to ganger under operasjonen. Dette fikk vi vite av Strømmens assistent, veterinær Kristin Vikvald, som også var tilstede ved operasjonen. Wagners operasjonssår grodde aldri, og det rant verk og blod av såret i de 12 dagene etter operasjonen. Vi var selvfølgelig inne til behandling hos vår faste veterinær, men det var ikke mye som kunne gjøres. Da vi mente at det var utført dårlig og feil behandling av Wagner hos Trøndelag Dyreklinikk, fikk vi hunden obdusert hos Veterinærinstituttet i Trondheim. Der ble våre mistanker på dårlig arbeid bekreftet.
Jeg sendte saken inn til Det veterinærmedisinske rettsråd v/Veterinærhøyskolen i Oslo, det er øverste faglige innstans for veterinærsaker i Norge.
Etter en tids venting fikk jeg svar i sommer. Det veterinærmedisinske rettsråd fant at Trøndelag Dyreklinikk har handlet uforsvarlig og feil, og jeg fikk medhold i klagen min på veterinæren. Det ble i rapporten derfra bruk uttrykk som
-
mangelfulle opplysninger
-
ingen opplysninger
-
ingen journalført beskrivelse
-
ingen beskrivelse
-
kritikkverdig
-
burde ikke ha…
Jeg fikk medhold i alle punkt i klagen, og det føltes veldig godt, må jeg si, at jeg som kunde hos en veterinær har mulighet til å få gjennomslag for mine mistanker og påstander.
Her var det kun vurdert de faglige disposisjoner, ikke Wagners uutholdelige smerter, vekttap på 4 kilo, tvangsforing, pustebesvær, balanseproblemer og mye mer.
Jeg vil også fortelle hva Strømmen krevde i betaling for det dårlige arbeidet.
Totalt for arbeid/honorar og diettfor kr 17908,-
Jeg hadde selvfølgelig ikke det beløpet med meg, så jeg betalte kr 2000,- kontant og fikk giro på restbeløpet.
Da jeg forsto at det var snakk om feilbehandling, ville jeg holde tilbake restbeløpet til klagen var behandlet. Dette avtalte jeg også med Trøndelag Dyreklinikk, og senere PayEx, som ble satt til å kreve inn pengene av meg. Men det var avtaler uten verdi, for jeg ble kalt inn til forliksrådet i april i år, med krav om å betale kr 20063,-, inkl. alle påløpne renter og gebyrer.
Dette ville jeg selvfølgelig ikke godta, og etter en lengre megling ble vi enige om å dele beløpet, slik at jeg betalte kr 10.500,-, og Strømmen resten.
Jeg har nå fått dekket alle mine utgifter i saken, men det har jo tatt sin tid.
Hva slags følger dette får for Strømmen og Trøndelag Dyreklinikk?
Offentliggjøring av klagen i veterinærenes eget tidsskrift, jeg har også sendt saken over til Mattilsynet som er den instansen som overvåker og godkjenner veterinærenes drift, samt at jeg har sendt brev til forsikringsselskapet mitt om at de må kreve Strømmen for den erstatningen jeg har fått utbetalt. Hva som blir utfallet av alt dette får vel jeg aldri vite, men det gjør veldig godt å kunne skrive om saken slik at andre kan bli oppmerksomme på hva slags veterinær Lars Strømmen v/Trøndelag Dyreklinikk er.
Dette er saken min, den har opptatt meg mye det siste året. Jeg vil bare vise at det nytter, kanskje Wagner døde for at andre skal få leve, at veterinærens elendige jobb har gjort at nye rutiner og holdninger til dyr er på plass hos Trøndelag Dyreklinikk.
Oktober 2007
Aida Sandvik